Eurorally 2018

Eurorally 2018 - RedZone Racing

Ruten for Eurorally 2018 var satt, og den var lenger enn noen gang før. Starten gikk fra Odda i Hordaland til Amsterdam i Nederland, via Stavanger, Hirtshals, Padborg, Hannover, Zandvoort og Haarlem. Med 150 biler i reisefølget.

Usikker på hva Eurorally er for noe? Vel dette ble vårt 3. år der vi er med på dette sirkuset av en bilferie. Vil du lese om de andre turene så finner du de her: Eurorally 2016 og Eurorally 2017.

Men spol tilbake litt her nå… Odda, vi startet i Odda! Hvem i alle dager starter et bilarrangement i Odda?! Tydeligvis så gjør Eurorally det, men skal du telle alle de forskrudde påfunnene under disse arrangementene, så har du en heltidsstilling bare der.

For det er faktisk en premiert konkurranse i seg selv. Å sette sitt eget preg på Eurorally og skille seg ut etter beste evne. Hvor kult er ikke det?

Eurorally 2018 route

3200km ble den totale turen på for RedZone Racing. Det er fordi vi måtte jo ta oss til Odda før start, også svinget vi innom Hamburg på veien hjem.

E134 over Haukeli var den beste ruten for vår ferd til Odda, og hvem liker vel ikke en bratt og svingete Norsk fjellvei for å sette i gang adrenalinet? Det er jo ikke akkurat standard familiebiler vi stiller opp med heller. Vi er da en bilklubb for spesielle og modifiserte gatebiler. Så det er akkurat disse bilene vi også kjører på Eurorally.

GT86 E134

9 personer fordelt over 4 biler fra RedZone Racing stilte til start i 2018. Nytt av året var at jeg også skulle ha med en passasjer og fordelingen ble som følger:

  • GT86 – Lars & Malene
  • E46 – Christer & June
  • M5 – Joakim & Frida
  • M3 – Håvard, Jonas & Mathias

Eurorally 2018 - RedZone Racing

Selv om vi hadde kunnet kjøre fra Østfold til Odda samme morgen før starten, så ble vi enige om at det kanskje ville blitt en litt for hard første dag. Hordatun Hotel ble derfor valgt til overnatting, bare snaue 40min fra Odda sentrum.

Vi gjorde god research på forhånd når det kom til valg av hotell. For det har jo hendt på andre arrangementer, at vi har stått fast i innkjøringen til en og annen parkering på diverse hotell tidligere. Men her var de vant med lave biler og kunne skryte på seg besøk fra mang en bilklubb, med samme krav som oss. Vi ble innlosjert i en parkeringsgarasje under hotellet, med uproblematisk innkjøring for våre biler.

Hordatun ligger i Røldal og har du vært ute og reist litt i vårt eget land, så har du erfart hva jeg vil si et par ord om nå. For så snart du kommer bare bittelitt utenfor de store eller middels store byene i Norge så begynner du å se at åpningstider er kanskje noe mange av oss er blitt litt bortskjemt med.

For her stenger alt mellom kl 20 og 21. Men du kan, være heldig å finne et og annet sted som holder åpent til 23. Men da, da er du heldig da… Oi oi oi oi!

Vi ankom nemlig hotellet i det personalet var på vei til å ta kvelden. Så de hadde allerede åpnet rommene våre og lagt nøkkelen på innsiden.

Men hva med mat? Vi er jo sultne… Nei mat, det serverer nok veldig få i disse trakter så sent på kvelden. Klokken var jo tross alt rundt 20.

Vi gikk på rommene, slang fra oss bagasjen og surret litt rundt mellom rommene som hodeløse høner en god stund i jakten på en plan for mat.

Vi var allikevel heldige og fant oss ei lita kro som fortsatt hadde åpent lenger oppi høgget. Redningen ble dermed Vetlelia Kafé, som kunne servere oss burgere og vafler! Men bare i 30min til, for etter det stengte de.

Eurorally 2018 - RedZone Racing

Neste morgen setter vi av sted mot Odda etter frokost og den offisielle starten på Eurorally 2018. Men ikke før vi har stilt opp for et obligatorisk bilde av bilene, med idyllisk Norsk natur i bakgrunnen.

Omtrent halvveis til Odda, så kommer den… Bensin skrekken! Vi har jo alle langt under halv tank og 98 oktan som 3 av våre 4 biler skal ha, er vel ikke akkurat lett å oppdrive i disse trakter?

Vi kunne ha snudd tilbake og sjekket på Shell i Røldal, men de andre stemte for å satse på at det var å oppdrive i Odda. Så vi kjørte på videre.

Den flotte naturen over Haukeli blekner, sammenlignet med innkjøringen til Odda fra E134. Her snakker vi stupbratte fjell, fossefall, elver og praktfull natur så langt øyet kan se. Legg til enda mer svingete veier, motorlyden under panseret og brølene fra eksosen så har du en perfekt start på dagen for oss med bensin i blodet.

Når du har kjørt akkurat lenge nok til at du lurer på når i all verden alle disse fjellene skal ta slutt, så åpner horisonten seg og så står du i Odda sentrum uten forvarsel.

Odda er ei lita bygd som gud har glemt, midt imellom fjord og fjell. Her virker det som at tiden har stått stille siden 80-90 tallet, uten at det virker å bry befolkningen nevneverdig. Trange gater og bygårder over alt hvor enn en ferdes, og lite ønske om å utvide eller utvikle er vel hva førsteinntrykket sa.

Vi fant raskt veien ned til Almerket der vi skulle samles, fant oss ledige plasser på rekke og minglet med gamle kjente fra de tidligere Eurorally turene.


Drivstoff problemet var ikke helt glemt. Heldig for oss, så er ikke Odda helt uten talent når det kommer til tilgangen på drivstoff. For her var det 98 å oppdrive. Lykke!

Innsjekk sto for tur og vi fant veien til en liten pub. Der hadde de fått låne lokalet for å drive innsjekk, uten å måtte håndtere vær og vind samtidig. Som alltid signerte vi ansvarsfraskrivelser, fikk utdelt nøkkelbånd, deltakerbånd til håndleddet og agendakort for hver dag. Disse inneholdt også adresser for alle møtestedene underveis.

Deltakerbåndene til håndleddet er ekstra viktige. For det er disse som gir deg fri VIP inngang på alle utesteder og lignende under hele Eurorally.

Etter innsjekk var det på tide med infomøte for alle deltakere på kinoen i Odda. En noe klønete affære pga. tekniske problemer dessverre. Dog ikke uventet, da det virket som at hverken interiør eller utstyr var blitt oppdatert siden 18-pil-og-bue.

Kort tid etter infomøtet gikk startskuddet og for de som hadde behov for et toalettbesøk imellom, så ble tiden knapp som vanlig.

Men alt slikt blir fort glemt når man blir flagget av sted av disse vakringene og gatene rundt startstreken står fullspekket med lokale innbyggere.

Eurorally var offisielt i gang!

Lea Vik på Eurorally 2018

En ting skal Odda ha for. De lokale er ikke sjenerte når det først skjer noe i bygda.

Da kommer de ut, alle som en. For å se på, ta bilder, klappe og heie hele veien til siste deltaker har forlatt bygda. Hverken alder, handicap, vær eller vind kan stoppe disse menneskene.

Vent litt. Ville de bare ha oss bort derifra kanskje..?

Også langs landeveien på vei ut av bygda har de stilt seg opp. Her også blir vi møtt med vink, fotografier og filming mens alle 150 forsvinner forbi på vei til vårt nye eventyr.

Man skulle faktisk tro at det går litt unna, når 150 bilentusiaster kjører samlet ut av bygda på en øde landevei. Men nei, selv vi klarer åpenbart å lage kø! Men det var nok til glede for de som hadde kommet ut for å se. Slik at de fikk ekstra god tid til å se hver bil som passerte.

Samlet verdi og antall hestekrefter hadde vært utrolig gøy og fått en statistikk på.

På vei ut på E134 igjen så skjer det som ikke skal skje. Hugo med sin nye BMW 1M river i stykker den ene stikkakselen, når han svinger ut på europaveien og dermed må han skaffe en ny for å kunne kjøre videre.

Eurorally er et arrangement med et trangt tidskjema, så om det skjer noe underveis så har du stort sett to valg. Bli igjen for å forsøke å løse problemet, for så å ta igjen de andre senere under de planlagte stoppene. Eller be om å få sitte på med noen andre, mens du setter igjen din egen bil langs veikanten og ringer beregning underveis.

Det hjelper heller ikke at arrangementet alltid går i perioder med mange røde dager. Dette er jo for at du skal slippe å ta så mange feriedager for å være med. Men noen ganger virker det ikke helt som den beste strategien.

Vi skulle ønske at man kan si at resten av turen til Stavanger gikk uten nevneverdige hendelser, men slik gikk det ikke. For i Norge står det ofte menn og peker på deg med laserpistoler, også i tunneler.

Selv om det ikke var en av våre medlemmer som ble stoppet, så ble det i alle fall et helvettes liv inne på gruppen til arrangementet. Alle som passerte denne stakkaren som hadde slått leir midt inne i tunnelen ville varsle de andre.

Å holde koll på gruppa, er passasjeren (kartleseren) sin jobb. For selv om det var lovlig i noen land å tukle med telefonen mens man kjørte, så er det ikke noe du sjanser på med den intensiteten som dette arrangementet holder underveis.

Skiftende vær er et kjennetegn for Vestlandet. Vårt arrangement ble ikke fritatt for å kjenne på dette. Så turen mellom fjorder og fjell gikk mellom byger, skyer og sol om hverandre.

For de som ikke har vært med på Eurorally før, så er det ikke så lett å forestille seg hva de skal være med på. Væske inntaket ble for høyt, for tidlig for enkelte. Dette resulterte i et stopp for RedZone langs veien, der man fikk tut og klapp fra alle andre som passerte oss på veien.

Vel fremme i Stavanger er det duket for Car Display (eller bilutstilling om du vil). Det må jo være en god idè! Masse folk i en av Norges største byer må jo trekke litt oppmerksomhet. For er det noe vi bil folk liker, så er det oppmerksomhet. Vi elsker å snakke om, rundt og med (ja med) bilene våre. Så neste gang du møter en bilentusiast så bare legg på 20kr, så snakker vi resten av den dagen.

Men nei… Det er ikke noe god idè med bilutstilling i Stavanger. For denne byen er vel den det regner mest i, bortsett fra Bergen! Det er ikke gøy å se på bil med paraply over hodet.

Men jeg må innrømme at jeg allikevel ble overrasket over oppmøtet. Det forteller noe om folk fra den kanten av landet. De har vel ikke annet valg enn å bare bite tenna sammen og gjøre det beste ut av det, uansett vær. Ellers ville de vel blitt sittende inne 80% av året?

Nei, nok regn. Det var på tide med litt mat og siden Nick som var med oss på turen i fjor har bodd i Stavanger, så ringte vi han for en anbefaling. Så vi tok en tur på et sted som het Inside Kong Oscar, en ekte rockebule!

Med vår egen tank full var det på tide å fylle bilene og finne frem til ferga. Så ny jakt etter 98 oktan, for deretter å stå en evighet på kaia og vente. Vi måtte nemlig sjekke inn lenge før vi fikk kjøre ombord.

Jeg tror det var noen fergearbeidere som fikk seg en liten overraskelse denne gangen også. For jeg regner ikke med at det er hverdagskost at det kommer 150 oppsiktsvekkende biler rullende inn på ferga dems. Det ble i det miste noen flotte bilder av det hele.

Vel ombord på ferga så står den herlige jobben med å finne lugaren. Du vet sikker hvordan dette går til, så det skal vi ikke si så mye om denne gangen. Men slik tar tid, og 4 mann pr lugar er trangt. Jeg valgte øverste køye, selv om det vanligvis ikke er å foretrekke på ferger. Men jeg ligger heller der, enn å få føtter på besøk hver gang noen skal på do…

Men når alt det praktiske er på plass, er det vel bare to ting igjen å gjøre på slike ferger? Texfree og party Eurorally style!

Neste morgen er det ut av ferga og rett ut på Dansk motorvei. Det er ingen stopp planlagt underveis, før vi kommer frem til Padborg Park helt syd i Danmark.

Som kjent så er Danmark et flatt land. Ikke så mye å se når man kjører nedover motorveien. Det går litt raskere enn hjemme fordi Danskene har litt høyere fartsgrenser, men der stopper også spenningen.

Landet er heller ikke så stort, så en tur tvers gjennom Danmark er unnagjort på noen få timer.

Da vi ankom Padborg Park, så ble vi noe overrasket. Vi var i det minste blant første halvdel til å komme frem. Det er ikke bestandig tilfelle på disse turene.

Regnet hadde blitt igjen i Stavanger. Her var det sol, sommer og behov for å smøre seg. Det er helt utrolig hvor liten avstand som skal til før klimaet blir helt forandret.

Hjemme i Østfold startet vi med helt vanlige Norske Mai dager, så hadde vi det kaldt med masse snø over fjellet. Odda var kjølig og hadde mye vind. I Stavanger fikk vi kjenne på regnet, mens i Danmark måtte vi passe oss for sola. Litt av en omstilling på 48 timer.

Men Padborg Park er jo en racerbane. Man må jo prøve!

Der fikk du både kjøre med egen bil, eller leie en banebil om du ikke ville ta sjansen med bilen du skulle kjøre videre med.

Jeg må si det hadde vært utrolig kjedelig om det skjedde noe med bilen på en bane, når man fortsatt har mange dager igjen av Eurorally turen. Så hatten av for de som valgte det.

Eurorally 2018 trackday

Jeg var den enste fra RedZone Racing som valgte å ta turen ut på banen, dog med leid banebil da jeg helst ville fullføre Eurorally med min egen bil.

For selv om du er en god nok sjåfør til at du hadde kunnet unngå skader på bilen selv, så vet du aldri med alle andre der ute på banen.

Mekanisk skade er også noe å vurdere. Du bruker bilen på en helt annen måte på bane, enn hva du gjør på offentlig vei.

Da jeg var ferdig med å kjøre løp var de andre allerede mette på Padborg opplevelsen. For mens jeg hadde kjørt 2 heat, så hadde de hatt god tid til å utforske og bli lei. For området var da ikke så stort at det gjorde noe.

Da var det bare å kaste i seg en matbit for deretter å henge på de andre ut porten og videre mot Tyskland. Det var nemlig ikke noe felles avreise fra banen, men heller felles middag i Hannover. Så for en gang skyld tenkte vi at vi skulle ha litt god tid.

Vi hadde ikke kommet lenger enn ut porten før vi så en bil ingen av oss hadde trodd vi skulle se igjen. Det var Hugo i hans BMW 1M! Den hadde han fått tak i ny stikkaksel til over natten, byttet den og satte fart mot hurtigferga for å ta oss igjen. Planen hadde tydelig fungert, da han rakk å få med seg litt av banedagen før han også måtte reise videre.

I Tyskland er det alltid en fryd å kjøre. Du blir sittende å se etter fri fart skiltene, og når de kommer er det virkelig på tide å strekke på beina ^^,

Men gleden var kortvarig. For selv om arrangørene hadde prøvekjørt ruten 3 ganger under planleggingen, så hadde tyske veimyndigheter satt i gang storstilt oppgradering av veinettet i mellomtiden.

Provisoriske løsninger var på plass, med langt lavere hastigheter enn hva du forventer i dette landet.

Etter massevis med timer bortkastet i kø langs motorveien og gjennom Hamburg, så skal vi endelig sjekke inn på Crowne Plaza Hotel i Hannover.

Hotellet har ikke noe god parkering for 150 biler, men den sentrale jernbanestasjonen i Hannover ligger bare et steinkast unna. Med sikker parkering for langt flere biler enn hva vi har behov for.

Etter forsinkelser gjennom hele det nordlige Tyskland så er vi sene, i kjent Eurorally stil… Det blir å kaste seg i dusjen og komme seg ut i en taxi, for å møte opp på Brauhaus Ernst August. En avstand man helt fint kunne ruslet i etterpåklokskap. Noe som bare ville tatt 20min hver vei. Men pytt.

Kvelden går med på å mingle med hverandre og andre deltakere, spise god mat, høre på live bandet og snike oss ut for en liten oppdagelsesferd.

Det var en varm og klam kveld/natt. Langt ifra hva man er vant med hjemme i Mai. Noen ganger lurer jeg på hvorfor vi blir boende oppe i kalde nord.

Utover natten takker deltakere for seg en etter en og finner veien tilbake på hotellet for å lade opp til en ny dag. Selv minnes jeg å vende nesa mot hotellet i 2 tiden på natten, selv om et par RedZone hardinger holdt det gående i mange timer til.

Neste dag står strandbyen Zandvoort i Nederland for tur. Det krever over 400km med kjøring på motorvei for å komme dit og flere strekker gjennom Tyskland har fri fart.

Nå kunne vi endelig strekke på beina som vi hadde ventet så lenge på. Men vi var nødt til å være på vakt. For selv om det var Tyskland og Autobahn, så betyr ikke det at de er noe flinkere til å sjekke speil og vike der enn hjemme.

Både personbiler og lastebiler kaster seg ut foran deg, selv om du kommer kjørende i over 200km/t. Helt ubegripelig er det for meg, at de tør å være så uoppmerksomme når de er inne i en sone uten fartsgrenser.

Som jeg har nevnt ved flere anledninger tidligere, så er Eurorally et veldig stressende arrangement.

I den forbindelse så gjør man tabber en gang iblant, man vanligvis ikke ville gjort utenfor dette sirkuset. Noe som Fredrik her fikk erfare da han var så stresset med å holde tritt med reisefølget at han glemte å betale for bensin. Lykkelig for han, så fikk de som arbeidet på stasjonen med seg Eurorally logoen og neste deltaker var grei nok til å gjøre opp for han i mellomtiden.

I Tyskland og Europa generelt er det fortsatt normalt å gå inn og betale for bensinen. Det er ikke kortterminal på pumpene, så jeg ser lett hvordan dette også kunne ha hendt meg.

Men han ser sikkert lyst på det. Det er jo ikke alle turer du får med deg et “mugshot” fra turen.

Det hører med til historien at Fredrik søkte medlemskap i RedZone etter turen, som han fikk innvilget med sin Subaru Impreza.

Fredrik rakk å følge feltet, men det gjorde ikke vi… For der vi trodde vi var smarte og stoppet for å tanke på vei ut av sentrum, så ble vi holdt igjen av massevis med røde lys og et par feil svinger.

Planen var selvfølgelig at vi skulle komme frem til den dagens start punkt, ferdig tanket og dermed litt mindre stresset. Men den gang ei.

Feltet hadde allerede kjørt da vi kom frem, så vi ble hengende etter hele den dagen.

Etter en lang stund på Tysk motorvei kom vi til grensen mellom Tyskland og Nederland. Passkontroll kan du se lenge etter, for i EU er det fri flyt av varer og personer. Tjohoi!

Eurorally 2018 grid

Om du trodde motorveien i Tyskland var bra, så bør du virkelig ta deg en tur til Nederland. De er nemlig enda bedre på dette med motorvei.

Alt vi kjørte på hadde minimum 4 felt og så snart du nærmet deg en by, så økte det til 6 eller 8 felt.

Det jeg likte spesielt godt der, var at fartsgrensen sto på bittesmå skilt som de hadde satt i ca 30cm høyde rett utenfor veiskulderen. Det var ca 500m mellomrom mellom hver skilt. På denne måten var du aldri usikker på om du hadde gått glipp av et skilt, eller om fartsgrensen hadde endret seg uten at du fikk det med deg over en lang strekke.

Vi var jo tross alt i et nytt land og hadde ingen kjennskap til hvor aggressive politiet var i trafikken, eller eventuelle bøtesatser om noen av oss skulle være uheldige.

De lange strekningene gjorde at flere av oss på nytt hadde behov for å fylle tanken. For det er et stykke mellom hver mulighet langs disse veiene. Spesielt om du bare kan fylle 98 oktan eller høyere.

Problemet er at det stort sett bare finnes 98 oktan langs motorveiene. Noe vi fikk erfare, da vi kastet bort enda en halvtime på å sjekke alle bensinstasjoner i en liten bygd litt på utsiden av motorveien.

Da vi ankom Zandvoort var det direkte oppmøte på strandpromenaden, der vi igjen skulle holde bilutstilling for de lokale.

Sterkt forsinket som vi var, så fikk vi ikke de beste plassene. Jeg vet ikke om det gjorde noe. For hva de tenkte om 150 møkkete biler på rekke aner jeg ikke. Men sånn blir det når ingen får tid til å vaske etter flere tusen kilometer på veien.

Det var jo en koselig liten by dette. Men den minnet sterkt om å være i Spania eller andre sydlige steder. Mur på veggene og brostein i smale gater dominerte. Landet forøvrig minnet veldig om hjemme.

Parade! Vi skulle kjøre parade gjennom byen.

Eurorally 2018 parade

Godt planlagt og godt gjennomført. Gatene ble sperret av og vi ble anvist kjøreretning av lokale funksjonærer. Publikum sto og satt over alt, for å kikke mens vi kjørte runde etter runde gjennom byen deres. Det virket som at dette var godt varslet og noe de ønsket å komme ut for å få med seg.

Noen deltakere hadde et litt “befriet” valg av plassering på/i kjøretøyene, som man kan se i bildet nedenfor. Nesten litt synd at ikke alt ble fanget på kamera.

Paraden endte i en lang samlet kjøretur til hotellet, som lå et lite stykke utenfor Zandvoort. Nærmere bestemt Van der Valk Hotel i Haarlem.

Eurorally 2018 jenter

Hotellet var dessverre veldig underbemannet i forhold til hvor mange vi var. Køen for å sjekke inn strakk til slutt rundt hjørnet og ut i trappeoppgangen. Det var virkelig ikke dette noen hadde ønsket seg etter en lang dag på veien.

Man fikk til slutt et rom og en nøkkel. Ventetiden bleknet litt når man kom inn på rommet. For dette var det flotteste rommet man hadde hatt på denne turen. Stort, romslig og høyt under taket. Flott bad og alt virket nytt. Ikke et dårlig sted å spendere siste natten.

Men før den tid, så er det jo fest! Det er jo til og med siste festen på turen. Eller et så kalt blowout pary om du vil. Gjør deg klar, kast deg i dusjen og ta deg en hvil mens kvinnfolka gjør klar ansiktsmalinga.

Når tiden var inne så hoppet vi inn i våre innleide shuttlebusser, som skulle ta oss til Amsterdam sentrum. Litt tid hadde vi til egen rådighet før festen skulle starte, så det var på tide å finne seg et sted å innta middagen.

Vi fant oss en liten koselig restaurant som lå under bakkeplan, med direkte innsyn til en av byens mange kanaler. Selv om utsikten ikke var den beste, så var maten som den skulle være. Spis opp, for det blir en fuktig natt!

Tydelig var det at vi hadde det hyggelig, for da vi kikket på klokka så var det på høy tid å komme seg av gårde til angitt oppmøtested. Ferden skulle ta oss på baksiden av Amsterdam Sentraal Station, der båten skulle plukke oss opp.

Båten!? Sa du båten? Er ikke Eurorally et bilarrangement da?

Joda, det er det. Men Steffen og Alex som driver Eurorally, har det med å finne en del gode steder for festene til arrangementet. Denne gangen hadde de leid inn en partybåt, ferdig med bar på hvert dekk, dansegulv, lounge, DJ og “annen underholdning”. Et skikkelig river-party!

Eurorally 2018 partybåt

En veldig bra effekt av å klemme alle ombord på en båt for siste fest, er at ingen legger av gårde på egenhånd. Alle deltakere var med på hele festen og du behøvde ikke lete lenge etter hverken den ene eller den andre. Så her var vi godt sikret for at festen ikke ble vannet ut før vi la til kai igjen.

Selv om drikke, dans og god stemning gir en bra fest i seg selv. Så er det alltid på sin plass med en liten premieutdeling.

  • Most impressive car: 1 Hugo. 2 Harry, 3 Lotus
  • Best spirit: Hugo
  • Best party: Team Dunlop
  • Exceptional: Ståle (Lada)

Eurorally 2018 premier

Selv om båten la til, så var ikke festen over av den grunn. De som ville, kunne fortsette kvelden ombord vår fortøyde farkost, eller utforske byen på egenhånd.

Vi valgte å bli ombord til alle var godt førnøyde, innen vi tok en tur tilbake til sentrum for en kikkerunde i gatene med alle de fine røde lysene.

Det skal nevnes at Amsterdam har en mer liberal rus politikk enn vårt kjære hjemland. Jeg velger å nevne dette, fordi jeg vet at noen av dere sikkert lurer. Men selv om vi nå hadde muligheten til å utforske innenfor lovlige rammer, så avsto alle fra vår klubb dette. Så om vi da er en klubb med gale gatebil entusiaster, så glimter det da et snev av fornuft gjennom en gang iblant. Hvem hadde vel trodd det? Men at vi kjente en odør av dette i hver gate derimot, var det ingen tvil om. Så har du lyst, har du lov… Som så mye annet i denne byen.

Kvelden var på hell. Vi fant oss en Eurorally shuttlebuss for turen tilbake til hotellet for en velfortjent hvil.

Dette var en forbedring fra tidligere år, der transport tilbake til hotell har vært opp til hver enkelt. Det er helt tydelig at arrangørene lytter til deltakerne på hva som kan bli bedre fra år til år. Noe de skal ha skryt for.

Neste morgen var det felles RedZone frokost og utsjekk. Selv om Eurorally arrangementet er over, så er ikke turen det. Vi må jo hjem også, alle 1500km på vei hjem ligger fortsatt foran oss!

Eurorally 2018

Å kjøre hjem i ett strekk ville tatt oss et sted mellom 16 og 18 timer, noe som var helt uaktuelt med tanke på hvor mye vi hadde kjørt allerede. Vi måtte ha et stopp med overnatting underveis.

Fra Haarlem til Hamburg tok det omtrent 6 timer å kjøre, med et par stopp underveis. Noe som var mer enn langt nok med tanke på hvor mye vi allerede hadde kjørt.

Feil avkjøring kan ødelegge en planlagt rute i varierende grad. Men vår tar kaka! For når vi kommer til skillet mellom motorvei A1 og A6 i Nederland, så var vi noe sene med å velge rett fil takket være uoverensstemmelser mellom fører og navigatør.

3 biler klarte å kaste seg inn på avkjøringen mot A1, mens gjengen i M3’n havnet på A6. Vi ringte de sporenstraks opp, for å avtale et sted vi kunne stoppe å vente på dem. Men responsen forbløffet oss noe. “- Dere kan bare kjøre, vi kommer til Hamburg denne veien også. Vi skal til samme sted. Prekæs i kveld!”…

Så med den beskjeden ble det 3 biler som kjørte standard ruten som GPS foreslo, mens 1 bil tok en mer nordgående rute mot Hamburg. Hvorfor og hvordan de kom frem før oss, skal vi ikke spekulere i. Men jeg velger å skylde på flere strekker med veiarbeid langs vår rute!

Her kommer en liten avstikker som man fikk merke seg til “neste gang”. Langs motorveien, så har de et system som fungerer sånn helt ok når det kommer til toalettbesøk. Du betaler for å gå på toalettet via en automat. Den gir deg da en kvittering med samme beløp “til gode” som du da kan bruke på hvilken som helst bensinstasjon langs motorveien. Så det har egentlig ikke kostet deg noe. En smart måte å sørge for mersalg, men også en fin måte å luke bort de som bare vil ha et sted å oppholde seg, av årsaker vi ikke går noe mer inn på.

Det som derimot virkelig er verdt å merke seg, det er at disse ikke er gyldige på tvers av landegrenser. Selv om du er innenfor EU, og alle kvitteringene ser like ut… Merkelig. Så når du har vært et par dager i Nederland og samlet deg opp mange nok kvitteringer til å kjøpe deg noe, uten å bruke kontanter ved siden av. Så hjelper ikke det noe som helst, i Tyskland… Eller vice versa. Bu!

Hamburg ble et naturlig valg, ettersom flere av de andre deltakerne også skulle mellomlande der. Det gir jo gode muligheter for å være sosiale, samt at noen av oss allerede kjente til et hotell med gode parkeringsfasiliteter.

Ting kan skje på en så lang rute. M5’n utviklet ubehagelig slakk i caster staget og E46’n fikk ulyder fra mellomakselen. Christer er slett ikke vond å be, så han kaster seg under bilen for å undersøke hva som måtte være galt.

Med tanke på at bilen ikke var bra, så hadde Christer og June mest lyst til å reise direkte hjem allikevel. Istedenfor å kjøre innom Hamburg. Men med litt overtalelse og det faktum at Tyskland så og si har et BMW verksted på hvert hjørne, så ble de med videre de også. Med en liten tanke om at det kanskje er billigere om en BMW kvelder her nede enn hjemme.

Eurorally Rep

Alle var klare for en roligere kveld, med god mat og hyggelig selskap over bordet. Istedenfor full fart og hæla i taket som vi hadde hatt i flere dager i strekk nå. Vi losjerte oss inn på Empire Riverside Hotel i Hamburg. Med utsikt over hele elven fra den høye bygningen, så var dette et flott valg.

Hvor rolig og avslappende kvelden ble, kan diskuteres. For det blir liv og røre uansett hvordan du vrir og vender på det, når man blir mange nok til å fylle en fjerdedel av en restaurant på Reeperbahn. Legg til en litt klønete servitrise, så har du en oppskrift på en aften man kommer til å huske.

Hvis du ikke visste det fra før, så er det slik at; Om hotellet du bor på har en skybar, så er det nesten obligatorisk med en tur innom der, før kvelden er over. Utsikten derifra var spektakulær, med utsikt ut over Hamburg på nattestid. Byen badet i lys og det var mennesker og kjøretøy over alt en kunne se.

Det er mandag morgen og det var på tide å sette nesa hjemover etter frokost. Men Joakim og Frida skulle bli igjen i Tyskland for å sette M5’n på verksted der for caster staget. Både pga. sikkerhet og pris.

12 timer tar det å kjøre hjem fra Hamburg via Danmark, uten bruk av ferger. Men vent nå litt… Selv om vi har “ferie” så har ikke resten av verden det. Rushtrafikk var jo ikke noe vi hadde beregnet ut av Hamburg da! Men sånn ble det jo. Legg til litt mer veiarbeid og en stekende varm dag, så har vi en perfekt start vel?

Vi tok det ikke så tungt. For mellom Hamburg og grensen mot Danmark så finnes det noen soner med fri fart der du kan si at vi “tok igjen det tapte”. Vi hadde uansett ikke dårlig tid. Så lenge de andre rakk innom grensehandelen i Tyskland, så var de fornøyde.

Samtidig med grensehandel så ble alt det praktiske også ordnet. Mat, toalettbesøk og påfyll av drivstoff ble prioritert innen turen gikk videre. Det er jo ikke noe poeng ved å stoppe mer enn nødvendig.

Dette med navigasjon er ikke alltid like lett. For når det dukker opp en avkjøring der venstre felt går nord på E45 og høyre felt går mot øst på E20, så er det ikke det smarteste å ligge side om side. Men det var akkurat slik vi endte opp med å bli skilt fra gjengen i M3’n igjen. For de seilet nordover, mens vi skulle østover. Det ble enkelt nok løst, ved at de tok oss igjen under en liten pitstop i Nyborg før vi skulle ut på broen.

Bortsett fra ID kontroll på grensen til Sverige så ble resten av turen hjem uten videre begivenheter. Turen fra Malmø og hjem tar omtrent 5 timer, og går i den samme duren fra eksosen og bilen på cruise control inntil du er hjemme i Norge. Sett bort ifra et lite pitstop i Halmstad og en reduksjon i hastighet gjennom Gøteborg. Dette er den desidert kjedeligste delen av enhver Europa tur med bil for oss nordmenn. Eurorally eller ikke.

Når du så vel er hjemme, så innser du at restene etter turen fortsatt sitter som et minne på bilen enda. For når du tar frem reservehjulet (som har ligget i baksetet hele turen), for å pakke det bort og ser hvor mye møkk du må vaske bort. For ikke å snakke om at hele fronten av bilen ser ut som en kirkegård for innsekter. Så innser du at dette er en jobb for i morgen. For først må du sove…

For de som lurer, så er RedZone Racing påmeldt Eurorally 2019 også. Denne gangen med hele 10 biler. Det vil si, at vi opptar over 6% av plassene!

Vil du bli medlem i RedZone Racing og delta på Eurorally med oss og/eller andre aktiviteter? Send oss en søknad da!

Under kan du se video fra alle Eurorally vi har vært med på. Det finnes filmer med RedZone Racing på vår YouTube kanal.

Tagged , . Bookmark the permalink.

Comments are closed.